Styrken skal være selvdreven. Den trenger derfor alle funksjoner fra sikkerhet og transport til sanitet og forpleining, foruten det som utgjør kjernefunksjonene: De som skal bygge opp baser og etablere leire med all tilhørende infrastruktur.

Forenklet kan man si at styrken består av både rene ingeniørfunksjoner, maskinførere, fagfolk som elektrikere, rørleggere, tømrere og annen anleggskompetanse. Videre er det mer spesialiserte funksjoner som mineryddere, personell med militærgeografisk utdanning og befal med militær ingeniørutdanning. I tillegg består styrken av støttefunksjoner som sanitetspersonell, verksted- og reparatørfunksjoner (mekanikere, sveisere mm), transport og ikke minst vakt og sikring. I stabselementet er det også funksjoner som skal ivareta blant annet liaisonvirksomhet, samband, planlegging, styrkebeskyttelse og personelltjeneste.

Ledelsesfunksjoner innenfor alle fagfelt blir hentet fra avdelinger i Hæren. De aller fleste har erfaring fra flere utenlandsmisjoner og har deltatt i etablering av baser eller andre større ingeniørarbeider. Styrken består også av svenske soldater og befal, men alle er under ledelse av en norsk oberstløytnant, Torger Gillebo. Svenskene utgjør om lag en tredjedel av styrken som totalt vil være på 400 personer. Den norske styrken utgjør 261 personer.

Det hentes også inn personell som har beredskapskontrakt med Forsvaret. Fordi det blir altfor kostbart å ha så vidt store avdelinger stående til enhver tid, baserer man seg på et kontraktsregime som gjør at man på relativt kort varsel kan kalle inn aktuelt personell til samtrening forut for deployering. Men også de som har kontrakt (som i det daglige gjerne har jobber tilsvarende de funksjonene de går inn i), har i all hovedsak erfaring fra tidligere utenlandsoppdrag.