Hva var situasjonen der frem til Nord-Koreanske styrker angrep Sør-Korea 25. juni 1950? Dr. med. Bernhard Paus som tjenestegjorde ved NorMash i 1. og 5. kontingent og senere (1958-60) som sjef for den ortopediske avdelingen ved NMC (Det skandinaviske sykehuset i Seoul), skrev før sin død i 1999 litt om forspillet til krigen og som jeg gjengir her.
Av Tor Imislund
Koreaveteran
Under det siste forhandlingsmøte mellom Churchill, Roosevelt og Stalin i Jalta på krim i februar 1945, ble de enige om hvordan verden skulle se ut når krigen mot Hitler-dioktaturet Var over. I den avtalte fredsforsoning for Det Fjerne Østen skulle blant annet sovjetiske Styrker besette den del av Korea som lå nord for den 38. breddegrad og USA den sørlige del så snart krigen mot Japan var vunnet. Japan hadde da okkupert Korea siden 1910.
Under Potsdamkonferansen fra 17. juli til 2. august 1945 hadde Stalin fått nye motspillere Ved at Harry Truman hadde tatt over som president i USA etter at Roosvelt døde i april – og Clement Attlee var blitt ny regjeringssjef i England etter at Churchill Hadde tapt fredsvalget. Ut fra det regnet Stalin med at han skulle lede konferansen og stilte Store krav – først og fremst av økonomisk art. Han krevde meget store krigserstatninger, og som han hevdet at Sovjet-Samveldet bare ville kunne skaffe seg ved å besette områder I Øst-Europa.
For å trumfe igjennom førerstillingen på Potsdamkonferansen meddelte Stalin at Sovjet – tross løftene fra Jalta – ikke ville delta i krigen mot Japan. Fire dager etter at Potsdamkonferansen sluttet ble den første atombomba sluppet over Hiroshima.
I løp av tre dager ombestemte Stalin seg og lot den Røde Arme rykke inn i Manchuria den 9. august for å understreke at USA ikke skulle dominere Det Fjerne Østen alene.
I midten av august 1945 besatte Sovjet Nord-Korea. Stalin sendte en styrke på nærmere 30ooo koreanere, som var blitt utdannet i Sovjet. Styrken sto under ledelse av Kim Il Sung. Han var da 35 år og major i den Røde Arme.
Kim Il Sung tok straks makten i Nord-Korea og gjennomførte en jordreform etter kommunistisk oppskrift. Et kommunistisk diktatur ble innført.
De første amerikanere gikk i land i Sør-Korea i september 1945.
Etter Potsdamavtalen skulle besettelsestroppene forlate Korea sa snart det var avgjort frie valg og dannet en regjering etter demokratiske prinsipper.
Ved utenriksministermøtet i Moskva i desember 1945 ble det anbefalt at det som en del av fredsoverenskomsten skulle opprettes en forvaltningsregjering for Korea for en fem-års periode. En felleskommisjon for De forente stater og Sovjet-Samveldet skulle tilrettelegge denne regjeringsform og gradvis overføre myndighet til de folkevalgte koreanske organer. Ved slutten av femårs perioden skulle landets suverenitet være fullstendig. Men kommisjonen kom snart inn i en blindgate. Her som i andre spørsmål var Moskva og Washington ute av stand til å bli enige. Resultatet ble to at skilte administrasjoner. Snart ble den 38. breddegrad en faktisk grenselinje. Samlingen av de to sonene til en uavhengig stat var blokkert.
Det var en ytterst alvorlig utvikling, sett i lys av Koreas tidligere historie. Slik landet lå som en bro mellom fastlandet og den japanske øyriket, hadde det også tidligere gang på gang vært omstridt og delt. I løpet av de siste 4000 år hadde Korea vært årsak til stadige konflikter mellom de forskjellige tiders land- og sjømakter. Grenselinjer eller innflytelsessoner ble flyttet opp og ned langs halvøya alt etter hvem som var den sterkeste. Et uavhengig Korea hadde faktisk bare bestått i perioder da dets naboer var lammet av nasjonal utmattelse. Få folkeslag hadde lidd så meget under fremmed herredømme som det koreanerne haadde gjort. Skulle de igjen rives i to av stridende stormakter.
Et slikt utfall ville i høyeste grad være i strid med nåtidens oppfatning av et folks og en nasjons rett til selvstyre, slik denne rett er uttrykt i De forente nasjoners pakt. Situasjonen i Korea var nettopp et slikt tilfelle der verdensorganisasjonen måtte utøve sin ansvarlige myndighet. De forente stater forela problemet om Koreas uavhengighet for Fe forente nasjoners generalforsamling.
I 1947 kom det koreanske folk under De forente nasjoners tilsyn, og Generalforsamlingen vek ikke fra sitt ansvar. Den besluttet – mot sterk opposisjon fra Sovjet-Samveldet – at det så tidlig som mulig skulle opprettes en regjering for Korea etter alminnelige valg i hele landet og under kontroll av en midlertidig FN-kommisjon. Den regjering som så ville bli dannet, skulle ha sine egne militære styrker, overta regjeringsfunksjonene fra de militære og sivile autoriteter i Nord- og Sør-Korea og deretter treffe en avtale med okkupasjonsmaktene om straks å trekke de fremmede tropper ut av landet.
Sovjet-blokken i FN hevdet at Generalforsamlingens beslutning var ulovlig. Sovet-regjeringen og dens representanter i Nord-Korea avslo å samarbeide om det videre arbeid.
I slutten av 1948 trakk Sovjet sine tropper tilbake etter først å ha sikret seg full kontroll over regjeringen i Pyongyang. I juni 1949 trakk USA ut sine styrker og overlot ledelsen i Sør-Korea til Syngman Rhee.
Nord Koreanske styrker angrep Sør-Korea den 25. juni 1959. Det var nå opp til De forente nasjoner å stanse angrepet i overensstemmelse med de prinsipper en har i FN`s Charter.
Etter at den amerikanske president hadde tatt kontakt med generalsekretær Trygve Lie, innkaltes Sikkerhetsrådet til møte. Rådet besluttet med alle stemmer – bortsett fra Jugoslavia, som unnlot å stemme – å gi Nord-Korea ordre om å innstille angrepet.
Sovjet-Samveldet deltok ikke i dette møte da det hadde boykottet Sikkerhetsrådet siden januar 1950 ved at De forente nasjoner ikke hadde anerkjent Mao Tse-tungs regjering som Kinas regjering.
Den 27. juni 1950 stemplet Sikkerhetsrådet Nord-Korea som angriper og påla FN`s medlemsstater å komme Sør-Korea til hjelp i henhold til De forente nasjoners pakt. Samme dag ga president Truman de amerikanske tropper ordre om å gå til krig med Nord-Korea- Amerikas væpnede styrker var dermed stillet til rådighet for FN-aksjonen mot Nord-Korea.
Relaterte websider:
Bibliografi. Emne: Koreakrigen.
Dunstan, Simon: Tank War in Korea, 1985, Arms and Armour, London
Goulden, Joseph C: Korea, The untold Story of the War, 1982, Times Books, New York
Gulbrandsen, Kaare: Gull og grønne skoger, 1958, Ess-forlagene, Oslo
Hastings, Max: The Korean War, 1987, Michael Joseph Ltd. London
Hickey, Michael: The Korean War, The West confronts Communism 1950-53. 1999, John
Murray,London
Higgins, Marguerite: Krigen I Korea 1951, Bergendal, Oslo
Hoyt, Edwin P,: The bloody Road to Panmunjom, 1988, Military Heritage Press, New York
Jørgensen, Lars Bakke: Fjellet med de fallende blomstene, 1952, Misjonsselskapet, Stavanger
Linklater, Eric: Our Men i Korea, 1052, HSMO, London
Mohn, Albert Henrik: Vår utsendte medarbeider, 1988,, J.W. Eides, Bergen
Nilssen, Ragnar Wisløff: Med Røde Kors i Kora, 1952, Misjonsselskapet, Stavanger
Pedersen, Lorentz U.: Norge i Korea, 19911, Huitfeldts, Oslo
----------------------------------------
Bergman, Sten: Korea, Morgenstillhetens land, 1940, Dybwads, Oslo
(Svensk vitenskapelig ekspedisjon 1935/6 til det japansk-okuperte Korea.)
----------------------------------------
Tilrettelagt av Hogne Riisnæs
Flere artikler av Tor Imislund: