Deltagelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer den vår vilje til å ta ansvar for å sikre stabilitet og menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Videre tjener den vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og evt. utvikler seg til trusler i våre nærområder. Dette bidrar dessuten til at vi opprettholder et godt samarbeid med FN, sentrale NATO-allierte, og andre nærstående land, noe som i siste instans også styrker Norges sikkerhet. Slik deltagelse vil også bidra til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og opprettholdelse av beredskap til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men sårbare kapasiteter. Det vil også i 2010 være fokus på å tilpasse vilkårene for personell i operasjoner i utlandet, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Dette innebærer å i større grad fordele rekrutteringen til utenlandsoperasjoner på alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, i den hensikt å redusere den høye belastningen på Hæren. Det er i den forbindelse avsatt midler til en uavhengig tilsynstjeneste for Forsvarets helsetjenester i utlandet.
Afghanistan
NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, International Security Assistance Force (ISAF), vil også i 2010 være hovedsatsingsområdet for Norges militære engasjement i utlandet, jf. del III, 5. Informasjonssaker. Et stabilt Afghanistan er viktig for internasjonal fred og sikkerhet, og dermed også for Norge. Norges militære hovedinnsats i Afghanistan finner sted i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan, hvor Norge har lederansvaret for Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh. Norsk engasjement i nord vil omfatte hoveddelen av denne enheten, samt offiserer til den regionale kommandoen i Mazar-e Sharif og den norske kontingentledelsen.
For å oppnå et stabilt Afghanistan er det av avgjørende betydning at det legges en helhetlig strategi til grunn, der både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler inngår. Denne tilnærmingen vil regjeringen videreføre i 2010. En helt sentral del av den helhetlige innsatsen i Afghanistan er å bygge afghansk kapasitet og eierskap, med sikte på gradvis overføring av større ansvar til afghanske myndigheter, såkalt «afghanisering». Målet er å sette afghanske myndigheter i stand til å utøve sin autoritet over hele landet. NATOs hovedrolle ift. å styrke afghansk eierskap er rettet mot å trene og støtte den afghanske hæren, samt å bidra med støtte til treningen av politiet. ISAF har videre en rolle knyttet til å støtte afghanske myndigheter sentralt og i provinsene for å styrke deres posisjon og innflytelse. I tråd med regjeringens Faryab-strategi utgitt i juni 2009, vil regjeringen aktivt legge til rette for en gradvis overføring av ansvaret for sikkerheten i Faryab-provinsen til afghanske myndigheter. Som en del av denne strategien er det avgjørende å styrke mentoreringen av den afghanske hæren (ANA) og det afghanske politiet (ANP). Norge har siden våren 2006 bidratt til et flernasjonalt treningslag (OMLT) på korps- og brigadenivå for å støtte treningen av den afghanske hærledelsen i Nord-Afghanistan, og vil videreføre dette arbeidet i 2010. Norge økte denne innsatsen betydelig ved deployering av ett treningslag (OMLT) for en afghansk infanteribataljon i januar 2009. Regjeringen har besluttet å videreføre dette bidraget til sommeren 2010. Det planlegges videre å opprette norsk Police Mentoring Team (PMT) i Faryab. Teamet vil operere i tilknytning til PRTet og trekke på støtte derfra.
Norge vil i 2010 videreføre PRT Meymaneh med hovedsakelig tilsvarende innretning som i 2009. Det vil imidlertid foretas tilpasninger, slik at vår innsats i størst mulig grad samordnes med ISAFs strategi om å overføre lederansvaret for sikkerhet til afghanske sikkerhetsstyrker så snart sikkerhetssituasjonen tillater det. I denne sammenheng planlegges det med at norske styrker gradvis skal konsentrere sin innsats rundt trening, rådgivning og samarbeid med afghanske sikkerhetsstyrker, mens afghanerne selv får hovedansvaret for militære operasjoner. Som del av denne tilpasningen planlegges den norske infanterienheten i PRT Meymaneh terminert fra medio 2010.
Det norske helikopterbidraget (NAD) er en viktig kapasitet som brukes til medisinsk evakuering. Regjeringen har besluttet å videreføre dette bidraget til oktober 2010.
Ifm. oppbyggingen av afghansk kapasitet til å ivareta sikkerheten i landet ble det i 2009 besluttet at Norge skal delta med et begrenset antall instruktører og økonomisk støtte til etablering og drift av en tyskledet ingeniørskole for den afghanske hæren (ANA) i Mazar-e-Sharif. Denne støtten planlegges videreført i 2010.
Norge stiller med offiserer i ISAF-hovedkvarteret. Bidragene understøtter NATOs prioriteringer i retning av økt tilstedeværelse i provinsene og ute blant den afghanske befolkning.
Norge vil i 2010 videreføre arbeidet med å styrke FN som det koordinerende organ for den samlede internasjonale innsatsen. Norge legger vekt på å støtte arbeidet til FNs spesialutsending til Afghanistan, samt bidra til at mandatet til FNs misjon i Afghanistan United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) konsolideres. På NATOs toppmøte i april 2008 vedtok alliansen en politisk-militær plan for hvordan alliansen bedre kan bidra til at den militære innsatsen støtter opp om en helhetlig tilnærming i Afghanistan. Planen konkluderer med sterk støtte til denne styrkede, FN-ledede samordningen. Norge vil arbeide aktivt i NATO for å sikre at tiltakene gjennomføres. Som ledd i arbeidet med å samordne norsk innsats for Afghanistan, vil Forsvarsdepartementet i 2010 videreføre og styrke det nære samarbeidet med Utenriksdepartementet og Justis- og politidepartementet.
Under NATO-toppmøtet i 2009 ga regjeringen tilsagn for 2010 om 20 mill. USD til NATOs støttefond til den afghanske hæren. Dette vil være et viktig bidrag til strategien om å styrke afghanernes evne til å ivareta landets sikkerhet og stabilitet.
Balkan
Den NATO-ledede operasjonen Kosovo Force (KFOR) har som hovedoppgave å bidra til å stabilisere Kosovo og støtte FN-administrasjonen United Nations Mission in Kosovo (UNMIK). Det er nå enighet i NATO om at sikkerhetssituasjonen tillater en gradvis nedtrapping av KFOR-styrken fra ca. 16 000 personell til ca. 2 000. Nedtrappingen vil foregå under tett politisk kontroll over en periode på ca. to år fra medio 2009. Norge vil i 2010 videreføre deltagelsen i KFOR med stabsoffiserer.
Ifm. Kosovos selvstendighetserklæring har NATO påtatt seg nye oppgaver. Disse omfatter bl.a. støtte til oppbyggingen av sivile styringsorganer og Kosovos nye sikkerhetsstyrker. Regjeringen vil vurdere ytterligere økonomiske bidrag til NATOs støttefond for Kosovo. Norge vil også videreføre et antall stabsoffiserer ved NATO HQ Sarajevo.
Afrika og FN
FN overtok den militære operasjonen i Tsjad fra EU 15. mars 2009. United Nations Mission in the Central African Republic and Chad (MINURCAT) har en autorisert styrke på 5 200 soldater og 300 politi. Situasjonen i østre Tsjad og nordøstre del av Den sentralafrikanske republikk (SAR) er nært knyttet til utviklingen i Darfur i Sudan, som fortsatt er rammet av en av verdens mest alvorlige humanitære kriser. Flyktninger og opprørsgrupper krysser grensene mellom landene, og den vanskelige situasjonen i Darfur har derfor også store konsekvenser for stabiliteten i nabolandene. Hovedformålet med FN-operasjonen vil være å bidra til sikkerhet for flyktninger, internt fordrevne og hjelpetrengende blant lokalbefolkningen, samt for de humanitære hjelpearbeiderne. Tallet på hjelpetrengende nærmer seg 1,2 mill. Av disse er 290 000 flyktninger fra Darfur i Sudan og 180 000 internt fordrevne i Tsjad.
Norge stiller med et feltsykehus til FN-operasjonen i Tsjad og SAR frem til mai 2010. Et norsk feltsykehus til operasjonen i Tsjad er en kritisk kapasitet av stor betydning for FN. Flere andre vestlige land har satt nærvær av et moderne feltsykehus som betingelse for selv å delta med styrker.
Det norske feltsykehuset startet deployering 26. mars 2009 og oppnådde full operativ kapasitet 30. juni 2009. Sykehuset skal primært understøtte MINURCAT, men vil samtidig benytte ledig kapasitet til å behandle sivile. Det tas sikte på å gjøre dette i tett samarbeid med det lokale sykehuset og at sivile pasienter utelukkende blir behandlet etter henvisning fra det sivile sykehuset. I tillegg til feltsykehuset har Norge tilbudt et brønnborelag på inntil 15 personell. Enheten vil bli samlokalisert med feltsykehuset og stilt til disposisjon for MINURCAT frem til mai 2010. Norge bidrar også med tre stabsoffisersstillinger til operasjonen.
Det planlegges med å videreføre norsk deltagelse i 2010 i FN-operasjonen United Nations Mission in Sudan (UNMIS) i Sør-Sudan med et antall stabsoffiserer og militærobservatører. UNMIS vil i tiden fremover få en meget viktig oppgave med å overvåke partenes etterlevelse av fredsavtalen, basert bl.a. på avholdelse av valg i 2010 og folkeavstemning i 2011 om Sør-Sudans fremtidige status.
NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)
NRF vil bestå av en kjernekapasitet som hurtig kan rykke ut for å løse ulike innledende oppgaver, men som vil kunne forsterkes hvis mer omfattende sikkerhetsutfordringer skal løses. Norge har bidratt med viktige styrkebidrag til samtlige NRF-kontingenter. I 2010 vil Norge delta i NRF med stabspersonell, et transportskip og et mineryddefartøy.
NATOs ambisjon om kontinuerlig å ha en full NRF-styrke på beredskap har vært utfordrende. Dette skyldes i stor grad tilgjengelighet på styrker som følge av NATOs pågående operasjoner. NATO arbeider med å revidere NRF-konseptet. Bl.a. vurderes tiltak som skal gi en bedre og mer forutsigbar generering av styrker. Videre er NRF tiltenkt flere oppgaver relatert til kollektivt forsvar av medlemslandenes territorium.
Operasjon Atalanta
Norge har fra august 2009 deltatt med en Fridtjof Nansen-klasse fregatt i EUs maritime operasjon (operasjon Atalanta) utenfor Somalia. Hensikten med operasjonen er å beskytte internasjonal skipstrafikk og humanitære forsyninger til Somalia mot den økende piratvirksomheten i området. Planlagt varighet for det norske fregattbidraget er seks måneder. Regjeringen følger problemet med piratvirksomhet nøye og vil vurdere videre norsk deltagelse i anti-piratoperasjoner fortløpende. Den norske fregatten er stilt til disposisjon for operasjon Atalanta frem til februar 2010.
Nordisk innsatsstyrke i EU
EU har opprettet et antall innsatsstyrker for militær krisehåndtering. EUs innsatsstyrkekonsept er utarbeidet i nært samarbeid med FN, og EU tar sikte på å benytte styrkene til aktivt å støtte opp under FNs krisehåndteringsevne. Innsatsstyrkene ble erklært fullt operative fra 1. januar 2007, med to innsatsstyrker på beredskap til enhver tid. Det er besluttet at Nordic Battle Group (NBG) skal på beredskap igjen i 2011 og Norge har gitt tilsagn om deltagelse med inntil 150 personell.
Øvrige
Det planlegges også for 2010 med å opprettholde det norske nærværet ved enkelte andre operasjoner i utlandet med utgangspunkt i 2009-nivået. Dette omfatter et mindre antall militære observatører og stabsoffiserer i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midt-Østen og Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. Norge innehar sjefsstillingene både i UNTSO og MFO, sistnevnte frem til 1. mars 2010. I tillegg vil Norge bidra med en militær ekspert innenfor sikkerhetssektorreform til United Nations Mission in the Democratic Republic of Congo (MONUC).