Kongen i statsråd har besluttet at St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen også kan tildeles for innsats i væpnet konflikt som Norge er eller blir engasjert i. Disse medaljene har til nå kun vært tildelt for innsats under andre verdenskrig. – Medaljene vil gi oss mulighet til å dekorere soldater og veteraner som har gjort en stor innsats for landet, sier forsvarsminister Grete Faremo.

Regjeringen gjeninnførte Krigskorset med sverd i fjor. Da ble statuttene endret slik at det kan tildeles for innsats ikke bare i tradisjonell folkerettslig krig, men også i væpnet konflikt som Norge er eller blir engasjert i. Statuttene for St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen blir nå endret på samme måte.

I samråd med H.M. Kongen, vil nå både Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen bli tildelt av Kongen i statsråd.

- Nå kan vi endelig hedre innsats i dagens utenlandsoperasjoner på lik linje med bragder utført under andre verdenskrig. Dette er en viktig anerkjennelse fra landets øverste myndigheter, sier forsvarsministeren.

Bakgrunn
Dekorasjoner og medaljer er en viktig del av anerkjennelsen for fremragende innsats i krig og i krevende operasjoner på vegne av Norge. Samtidig understreker slike utmerkelser oppdragets eller hendelsens legitimitet, noe som er vesentlig for alle som har deltatt i utførelsen.

Ved gjeninnføringen av krigskorset i fjor, åpnet regjeringen for tildeling av medaljen for hendelser tilbake i tid. Dette kan være kamphandlinger under andre verdenskrig, slik som aksjoner utført av hjemmefronten, sabotasje og partisanervirksomhet. Det kan også omfatte heltemodig innsats i utenlandstjeneste, eksempelvis i Tysklandsbrigadene, Korea, Suez, Somalia, Libanon, Balkan og Afghanistan.

Forsvaret har i dag et dekorasjonssystem med todelt rådsbehandling. Forsvarssjefens dekorasjonsråd forvalter, fortjenstmedaljer og   operasjonsmedaljer.  Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd forvalter medaljer for tapperhet i strid.

Forsvarsdepartementet har et eget råd, krigsdekorasjonsrådet av 1991, som er et rådgivende organ for departementet i spørsmål om dekorering for krigsinnsats. Opprinnelig var dette rådet ment å behandle gjenværende saker fra andre verdenskrig, men det har også vært forelagt saker av nyere dato.

Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd
Forsvarsdepartementet vil fortsatt ha sitt eget dekorasjonsråd. Krigsdekorasjonsrådet har imidlertid en litt annen sammensetning enn det som vil være aktuelt for rådsbehandling av moderne utenlandsoperasjoner.

Det vil derfor bli opprettet et nytt Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd. Dekorasjonsrådet skal ha kompetanse innenfor menneskerettigheter og krigens folkerett. Videre er det behov for relevant historisk og militærfaglig kompetanse, samt at FD er representert.

Behov for større fleksibilitet ved tildeling av dekorasjoner
Den nye medaljeordningen gir økt fleksibilitet og mulighet til også å dekorere veteraner som ikke kan få den høyeste heder gjennom krigskorset med sverd, men likevel har gjort en stor innsats for landet.

Statuttene for St. Olavsmedaljen med ekegren (for krigsinnsats) og krigsmedaljen (for den som på fortjenstfull måte har deltatt aktivt i krigen); endres på samme måte som for krigskorset. Dette innebærer at medaljene kan tildeles for hendelser ikke bare i tradisjonell folkerettslig krig, men også i væpnet konflikt som Norge er, eller blir engasjert i.

Når denne helhetlige medaljerekken er på plass, vil Forsvarssjefen la Miliærkorset med sverd og Militærkorset utgå, og oversende Forsvarsdepartementet sine innstillinger til Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen.

Gruppe 2. Dekorasjoner tildelt av utenlandske statsoverhoder

Gruppe 3. Dekorasjoner tildelt av FN, NATO, EU, OSSE og tilsvarende