22.07.11. Norges befolkning forvandles i løpet av minutter. Vi kjenner langt inn i sjelen at vi bryr oss om, - noen, eller noe. Nettmedia oppfordret til å holde hender. Et rosehav bølget gjennom landet. Regjeringen ved statsministeren sto frem i ekte medmenneskelighet. Våre handlinger og følelser avspeilet våre verdier og nasjonens menneskesyn ble det sagt. Ved å erfare så vi mye klarere at terror rammer enkeltindivider tilknyttet familier. I denne forståelsens ånd har vi hørt de overlevendes historier som har revet våre hjerter i filler. Vi har grått. Vi har sørget. Vi har bedt. Vi har tent lys. Vi har elsket ukjente mennesker. Verden så på oss og undret seg. Vi har fått et nasjonalt arr etter sår over hele landet.

Menneskets natur har evene til å legge hendelser bak seg men vi forstår at liv med redusert livskvalitet kan forventes, noen av sår ingen kan se. I Domkirken i Oslo 24 juli så vi deg statsminister Stoltenberg, sterkt preget si: “Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.” 

Nå er vi i åpenheten. Nå er vi i politisk humanitet som forventes iverksatt fortløpende. Det forventes nå at regjeringens vedtatte erstatningslov for krigsskadde norske soldater endres til menneskelig likeverd. Det forventes at regjeringen nå makter å se sin egen skam ved å taksere uføretrygdede unge soldater til kr 0 i erstatningsverdi ved krigsskade før 1978. Makter å se sitt lovfestede svik ved at samme skade etter 1978 tom. 2009 gir staten erstatningsplikt med halvert erstatningsverdi av nøyaktig samme skade etter 2010. Det er skrevet mange brev av undertegnede for å få redegjørelse for de etiske tanker omkring en slik lov, svar foreligger ikke.

Krigsskadde norske soldater var engang unge, friske ungdommer, noen ikke fylt 20 år da regjeringen ba disse om å dra ut i krig på Norges vegne i FN-/Nato-operasjoner. Våre unges hverdag i månedsvis var å leve i frykt for sitt eget liv omgitt av menneskelige drapsmaskiner hvor krig omskaper kvinner og menn til soldater med lisens til å drepe. Våre soldater har vært jaktet på, blitt beskutt med raketter og automatvåpen. De har beveget seg i minefelt, sett kamerater bli drept. Sett lemlestede lik i alle aldre. De kom hjem igjen, disse unge, og noen ble aldri de samme igjen. Dere ba dem gjøre tjeneste for Norge, - og dere har sviktet dem i deres ødelagte liv. Norske soldater er i dag en norsk regjerings ofre pga. av sin vilje til å bidra for sitt land. Deres historier er hemmelighetsstemplet men uføretrygd fra meget ung alder tilsier sterke historier. 

Å være byråkrat er en hedersbetegnelse sa statsministeren. Vi er mange som ikke kan bifalle en slik karakteristikk. Erfaringer viser et kynisk byråkratisk maktapparat med slett kompetanse i sin servicefunksjon  Etter 22.07.11 kommer noen til å møte byråkratiet. Det er å håpe at ingen må kjempe mot dette den dagen de ikke makter å være den de var før.

Menneskeverdet er ukrenkelig men regjeringen har hevet seg over alle gjeldende moralske normer og fastsatt sine priser på livet. Rangering av menneskeverdet på våre ødelagte barn, ektefeller, fedre og brødre som regjeringer har benyttet som soldater i krigsområder er psykisk belastende å leve med. Ditt løfte om mer humanitet adresserer jeg til våre krigsskadde før 1978 hvor dere som forvaltere av statlig ansvar har fritatt dere selv for erstatningsansvar. Disse har ikke et bedre liv med sin skade enn de med samme diagnose fra 2010 med over 4,5 mill i erstatning.  B-sorteringen, med samme skade mellom 1978 og tom.2009 med sine 2,5 mill i erstatning har vært i de verste krigsområder på på 80-90 tallet, deres liv leves fortsatt i krigsruiner i de land dere sendte dem til. Erstatningsbeløp er ikke svikets kjerne, men rangeringen av menneskeverdet for alle krigsskadde soldater. Jeg håper at vår nye nasjonale åpenhet, forståelse og inkludering også skal gjelde de som har gitt alt for Norge og ikke bare rettes mot våre nye landsmenn og deres integrering i vårt samfunn.