Uten motstandsbevegelse og militært forsvar i den andre verdenskrig ville nok nasjonen Norge sett annerledes ut idag.

 

 

 

 

 

Uten Norges innsats i internasjonele operasjoner ville verden også sett annerledes ut idag.

 

Kampen for nasjonal frigjøring og undertrykkelse fra fremmed stat manifisterer det ytterste
av krefter og mot. Fra en invadert stat som i sin sjel ble invadert av en makt hvis eneste
mål var å vinne land og herredømme. Og politisk overlegenhet basert på en forskrudd
filosofi om menneskelig selektering.

 

I rene ord : Kampen for menneskerettigheter og demokrati.

 

8. mai er derfor en bautadato i vår historie. Den kom ikke av seg selv. Det var mennesker
som kjempet kampen. Krigsveteraner. På alle nivå.

 

Både lærdom, erfaring og filosofi sitter i ryggmargen på neste generasjon. Derfor
eksisterer det idag ca. 100.000 nordmenn som har deltatt i utenlandsoperasjoner.

 

Vår tilstedeværelse, vårt bidrag og enorme innsats - langt borte fra trivielle bagateller - er
en dedikert bekreftelse på at vi er villige til å ofre. Både liv og helse. For å delta i kampen
mot undertrykkelse.

 

Vi lar ikke Svinesundsbroen sette grensen. Vi engasjerer oss i fremmede nasjoners
ufattelige behov for hjelp. Vi fredsoppretter. Fredsbevarer. Med all vår kompetanse. Vi
hjelper.

 

Kokker. Elektrikere. Ingeniører. Sykepleiere. Leger. Jurister. Militære. You name it. Alle har
et ønske om å bidra. De setter seg på flyet. Med en medfølgende tung baggasje. Ikke alltid
vel vitende om hva man møter. Men vel vitende om at det kan bli tøft.

 

Og tøft har det vært for mange. Det uhyrlige. Syns- og sanseinntrykk. Kulde og svette.
Både i kropp og sjel.

 

Så returnerer man til Norge. Mottar diplom og medaljer. Og er krigsveteran.
Vi har ikke så mye å feire. Men vi er stolte.

 

Åttende mai er dagen da vi viser oss. Åttende mai er dagen vi hedrer. Både våre
frigjøringshelter og oss selv.

 

Vi fremstår som verdens ultimate fredsnasjon. Takket være vår internasjonale deltagelse.

 

Det er ingen motstrid mellom feiring av dagen som frigjøringsdagen og / eller
veterandagen.

 

De aller fleste veteraner fra andre verdenskrig er borte. De aller fleste veteraner fra
internasjonale operasjoner er i live.

 

Vi er derfor i posisjon til å hedre det vi står for!