Når jeg bestemte meg for å dra tilbake til Libanon som turist lærte jeg fort at mine forventninger til en tur til Libanon hadde vært alt for lave.  Etter at jeg hadde kommet tilbake fra turen skjønte jeg at jeg ikke hadde forutsetninger for å ha forventninger som levde opp til det jeg satt igjen med av opplevelser.   Jeg tror nesten jeg kunne skrive en liten bok om denne reisen, men må i denne reisebeskrivelsen begrense meg til å skrive litt generelt om turen.  Jeg forsøker å beskrive litt av følelsene, og henviser til linkene nederst for dere som er ute etter mer detaljert informasjon om Libanon.

Libanon, mer enn UNIFIL og Krigshistorie

Når tanken først slo meg om å reise til Libanon som turist, så må jeg inrømme at jeg i all min uvitenhet først og fremst tenkte på å se igjen Sør-Libanon og området hvor NORBATT var forlagt.  Men når jeg begynte å utforske litt mer om Libanon som reisemål fikk jeg meg en overraskelse; Til tross for at jeg hadde tjenestegjort sammenhengende 12 måneder i landet, så skjønte jeg raskt hvor lite jeg visste om Libanon, bortsett fra kjennskapen til konfliktene som har rammet landet.  Via Internett forstod jeg raskt at Libanon også har en  rekke svært spesielle severdigheter, og at man foreløpig slipper å reise til en turistmaskin, et eksotisk og spennende reisemål?  Mine nye kunnskaper og vissheten om at jeg også skulle oppleve mer enn Sør-Libanon kom som en Bonus.
 

Forberedelse til avreise

Etter en jevnlig, nærmest militær utdypende, briefing pr. e-post og web fra Norsk Veterannettverk i forkant av avreise om hva som kom til å skje når og hvor i Libanon, og en masse komprimert nyttig informasjon, følte jeg meg ganske godt forberedt til en tur til Libanon.  Alle turdeltagerne hadde også tilgang til sitt eget lukket område på websidene til Norsk Veterannettverk, slik at informasjonen var lett tilgjengelig hele tiden.
 

Libanon neste!

Etter å ha mottatt ”innkallelse” til Gardermoen for mottak av flybilletter, gikk gruppen i flokk og følge mot ”Avgang Utland”.  Vi skulle først fly til London, og deretter videre til Beirut.  Blant turdeltagerne fantes et bredt spekter av personer, det var en god blanding av enslige og par som var på tur, og alderspennet var også  variert, man vel kan si at det var en voksen gjeng som dro.  Av forhåndsinformasjonen visste jeg at nesten alle kontingenter var representert på turen, selv om enkelte turdeltagere representerte flere enn en kontingent.  Jeg kjente igjen to av turdeltagerne, og etter hvert ble det  også tre.  Dette var ikke personer som jeg kjente, men som jeg kjente igjen – siden de hadde tjenestegjort samtidig som meg for 15 år siden.

I transfersområdet på Heathrow flyplass i London slo det meg hvor raskt folk kom i kontakt med hverandre, og det oppstod raskt et vennskap i hele gruppen.  Det minte meg litt om følelsen du har når du første gang møter opp for å tjenestegjøre i en FN-Misjon, man kommer raskt i kontakt med de andre, har man noe til felles så blir det gjerne slik.
 

Velkommen til Beirut!

Når jeg tjenestegjorde i Libanon, så var det meste av Libanon utenfor UNIFIL AO ”out of bounds”, Beirut var en plass jeg kun hadde lest en masse om.  Representanter fra Norsk Veterannettverk ordnet visum til hele gruppen, og det gikk ganske glatt gjennom sikkerhetskontrollen, utenfor stod vår egen buss og ventet for å bringe oss til Hotellet som lå sentralt i Beirut.  Det tok ca. 15 minutter å kjøre fra flyplassen og inn til Beirut sentrum.   Det var 25 år siden de aller første norske FN-soldatene ankom Beirut for å delta i UNIFIL, og denne turen var også en markering av dette.  Norsk Veterannettverk hadde fått med seg to ringrever fra Norsk Presse på samme fly, de to representantene fra henholdsvis Dagbladet og NTB var også tilstede for 25 år siden, og har fulgt utviklingen i regionen tett.  Til ære for Dagbladet ble det tatt gruppebilde utenfor hotellet, og noen dager senere var det flere sider å lese i Dagbladet.
 

Når 3 dager føles ut som 2 uker

Opplevelser og nye inntrykk stod i kø, og det var bare å suge til seg.  Det var lagt opp til flere heldagsutflukter rundt omkring i hele Libanon, og det er utrolig hvor mye man  kan få med seg på så kort tid.  Libanon er et lite land hva distanser angår, og vi fartet på kryss og tvers og fikk med oss imponerende  severdigheter.  Et høydepunkt på disse utfluktene var lunsjen, at Libanon kan by på slike  delikatesser av så høy kvalitet visste jeg faktisk ikke, og begynte å lure på hvorfor vi ikke så noe til denne maten når vi tjenestegjorde.  Riktignok hadde jeg spist tilsvarende spesialiteter på libanesiske restauranter i Norge, men kvalitetsmessig kunne ikke maten i Norge måle seg med  maten vi her fikk servert.  Etter 3 dager i Libanon føltes det mer ut som 3 uker, inntrykkene var mange.
 

Dag 1: Bekaa dalen, Baalbeck, Zhalé, og Vinsmaking på Ksara

Når vi forlot Beirut og kjørte oppover fjellet for å krysse over til Bekaa dalen via ”Damaskusveien” hadde man en fantastisk utsikt over Beirut og Middelhavet, langs ruten så vi også rester av den gamle jernbanen som gikk mellom Beirut og Damaskus.  Bekaa dalen er virkelig fruktbar, og det er nesten som å komme til et nytt land.  Det med kontraster var noe som ble gjennomgående i Libanon, man finner utrolige kontraster både når det gjelder mennesker, geografi, og når det kommer til byggninger.   På forhånd hadde jeg lest om Baalbeck på internett, og visste at det dreide seg om romerske ruiner.  Jeg må samtidig si at jeg har vært i Athen og besøkt Acropolis, men at Acropolis faktisk ikke kan måle seg med det man finner i Baalbeck.  Det jeg spesielt satte pris på, i tillegg til de fantastiske templene og ruinene, var at det så godt som var fritt for turister.  Mens du i Acropolis går i kø og har vakter som forteller deg alt du ikke har lov til, så kunne man her vandre rundt fritt og man kunne suge til seg atmosfæren i fred og ro.  Tempelområdet ligger på en liten høyde med en spektakulær utsikt, man kjente også en deilig kjølig bris – som sikkert hadde betydning for plasseringen.  Jeg er glad jeg fikk oppleve dette før masseturismen igjen inntar området.

Etter  å ha kjempet seg forbi noen utrolig pågående gateselgere dro vi videre til Zhalé hvor en kuluminarisk opplevelse ventet, det var en fantastisk lunsj på et fantastisk sted, at alle påfølgende lunsjer skulle bli en like bra opplevelse tenkte jeg ikke på da – men lunsjene ble som nevnt et av høydepunktene.

Etter lunsj satte vi kursen mot Beirut igjen, men på programmet stod en stopp på Vingården Ksara.  Vi fikk en proffesjonell briefing om historien til Vingården, smakte på noen av de utsøkte produktene, og fikk omvisning i vinkjelleren som bestod av et nettverk med grotter som holdt en perfekt temperatur.  De fleste fylte opp litt av taxfri kvoten under dette besøket.

Vel tilbake til Beirut ble det tid for litt avslapping på hotellet, men dagens program var ennå ikke over.  På kvelden arrangerte Norsk Veterannettverk velkomstmiddag på restaurant Nahr el Founoun rett utenfor Beirut.  Restauranten anbefales et besøk, spesielt var det underholdningen som var bra.  På scenen stod det flere kvalitetsartister som sang lokal musikk, og dansegrupper underholdt med lokal dans.  En utrolig bra atmosfære, og en perfekt avslutning på en meget lang dag.
 

Dag 3: 17. mai feiring i Ebel es Saqi

Tidlig på morgenen satt vi oss i bussen for å dra til Sør-Libanon og Ebel es Saqi for å feire nasjonaldagen.  Det tar ca. 3 timer å kjøre til Ebel es Saqi.  Dette var kanskje den dagen man hadde høyest forventninger til, i dag skulle man endelig få se igjen Sør-Libanon!  For min egen del var det 15 år siden sist, men for flere av deltagerne var det hele 25 år siden de sist satte sin fot i Sør-Libanon.  Ruten gikk langs Middelhavet til Saida og via Nabatieh og inn i Sør-Libanon.  Det var en helt spesiell følelse når man begynte å se det velkjente landskapet i Sør, og når vi kom til Kardelah broen hvor den norske posisjonen 4-18 lå ble jeg helt varm i hodet.  Det var bare skallet igjen av den norske posisjonen, som lå alene i det som den gang ble kalt Enklaven.  Det ble en fotostopp selvfølgelig, men vi skulle tilbake senere også.  Med på turen var det flere som hadde tjenestegjort på denne posisjonen, og det ble et følelsesladd gjensyn.

Når vi kjørte videre dukket velkjente Beaufort (korsfarerborgen) opp i fjellet over oss, og når vi kom til Marjayoun begynte de fleste å kjenne seg igjen, og praten på bussen ble mer og mer livlig mens vi nærmet oss Ebel es Saqi.  Følelsen jeg hadde håper jeg flere kan få oppleve, det er kort sagt ubeskrivelig.  Den store finalen kom når bussen stoppet på Norbatt Plass inne i Ebel es Saqi, her var det et hav med mennesker, hele Saqi hadde møtt frem for å ønske oss velkommen.  Det ble mange tårer og varme omfavnelser.

Etter en høyst minneverdig 17. mai feiring i Ebel es Saqi satte vi oss på bussen igjen og returnerte til Beirut.  Vi skulle tilbake til Ebel es Saqi igjen noen dager senere, heldigvis!
 

Dag 4: Sedertreskogen, ”The Cedars”

Sedertreet i seg selv er en imponerende vekst, treet kan få voldsomme dimensjoner, kan  bli svært gammelt, var materialet Noah’s ark ble bygget av, og er Libanons nasjonale symbol.  Langvarig hogst har kraftig redusert antallet sedertreskoger i Libanon selv om det er flere prosjekter i gang for å rette opp igjen skaden.  Man må kjøre et stykke for å kunne ta dette nærmere i betraktning, men turen opp var også en flott opplevelse.  Her ser man flere av de nevnte kontrastene, landskapet blir betegnet som ”Dramatisk vakkert”, og det var det – selv for en nordmann.  Sedertreskogen ligger høyt oppe i fjellet, og det er stort sett kun sedertre som kan vokse så høyt.  Selve skogen er tilrettelagt med preparerte stier, slik at man kan vandre rundt i skogen selv om man ikke har med seg fjellsko.  Etter en deilig lunsj i Becharreh, fødestedet til Libanons mest kjente kunstner, returnerte vi til Beirut.  Turen anbefales, men er kanskje en utflukt som kan velges bort hvis du har begrenset med tid i Libanon.
 

Dag 5: Sør-Libanon

Denne dagen delte gruppen seg i to, en gruppe dro til Naqoura og Tibnin området, mens den andre gruppen dro til Ebel es Saqi for å besøke NORBATT området.  En uke er begrenset med tid, og i etterkant skulle jeg ønske at vi kunne få litt mer tid i Sør-Libanon, men uansett så fikk man i hvert fall tid nok til å ta en tur rundt og se seg om, og ikke minst besøke de plassene man tidligere hadde tjenestegjort som FN-soldat.  Vi benyttet oss av lokale og av Taxi denne dagen, dette er den beste måten å komme seg rundt på siden veistandarden fremdeles ikke er helt god i området, og som kjent er det ganske trange gater i mange av landsbyene.  Selv kjørte jeg ruten Ebel es Saqi – Kaukaba – Hasbaya – Chebaa – Kfr Chouba – og tilbake til Ebel es Saqi.  Vi besøkte flere UNIFIL posisjoner, og fikk også komme inn på posisjonene.  Det er ingen UNIFIL kontrollposter lenger, eller andre kontrollposter, så man kan reise helt fritt rundt.  Det var flott å komme tilbake til området, og spesielt hyggelig var det å møte så mange kjente fjes blant de lokale.

Dag 6:  Jeita grottene, Byblos

Når man kommer inn i disse grottene er det som å komme inn i en gedigen katedral, tusenvis av stalangitter og flott belysning gjør dette til en svært spesiell opplevelse.  I den første grotten vandrer man rundt på en sementert sti som bukter seg høyt og lavt gjennom grotten.  Bunnen av grotten er fylt med vann.  I den andre grotten kjører man rundt i båter.  Det er bare en ting å si her, ikke gå glipp av dette!

Man kan sikkert skrive flere bøker om Byblos, jeg nøyer meg med å konstantere at denne  eldgamle byen ved Middelhavet er et sted jeg svært gjerne kunne tenkt meg å tilbringe en hel ferie.  Man kan få tak i helt spesielle souvineerer i Byblos, så det anbefales å ta turen innom handlegaten i gamlebyen, men vær oppmerksom på at ikke alt er det det blir presentert som, snakk med Guiden for å få vite hvilke butikker du bør holde deg unna.  Mens vi nøt en bedre lunsj på Bab el Mina, ble vi oppmerksom på at Superstjernen Barbara Hendrix satt på noen bord like bortenfor, kanskje eliten igjen begynner å få øynene opp for denne perlen?
 

Beirut

Dette er virkelig en spennende og eksotisk by med store kontraster.  Hver kveld dro vi ned i Down Town for å spise, drikke, og hygge oss.  Det er et yrende folkeliv, røyken fra de mange vannpipene ligger lavt i gågåtene, og avgir en deilig lukt av frukt.  Har du ikke allerede gjort det, så kjøp deg en  vannpipe, lukten vil ta deg med tilbake til Libanon.  Shopping muligheten er uendelige, og du finner butikker med alt fra billige kopier til eksklusive merkevarer.  Jeg vil si at Byen har et vestlig preg, med mennesker som vet å hygge seg.  Du finner hundrevis av spennende restauranter og barer, også mange internasjonale kjederestauranter som Hard Rock Cafe.  Vi leide oss en båt, slik at vi også fikk se Beirut og Byblos fra sjøsiden, det anbefales.
 

Inntrykkene

Turen var opprinnelig på en uke, og vi hadde opplevd utrolig mye på de 5 hele dagene vi hadde i Libanon.  Jeg, og flere med meg, valgte derimot å bli igjen noen dager til, så vi fikk med oss enda mer av dette fantastiske landet.  Når man opplever så mye på så kort tid så tar det litt tid å fordøye inntrykkene, og det føltes virkelig ut som om vi hadde vært i landet i flere uker.  Hvis jeg skal trekke frem noen høydepunkter så må det først og fremst være at dette er en ferie helt utenom det vanlige, man slipper å reise til en turistmaskin hvor mengden turister ødelegger inntrykkene, i Libanon kan man ta det mer med ro og virkelig ta seg tid til å observere.   Landet er geografisk svært lite, og man kan reise til alle destinasjoner med bil eller buss på en dagsutflukt.  Mitt råd er;  Reis før det er for sent, du betaler litt ekstra i forhold til andre feriedestinasjoner, men det er verdt det!

Linker

Samleside, og turer fra Norge:
http://www.unifil.info

Baalbeck:
http://www.lebanon.com/tourism/baalbeck.htm

Zhale:
http://www.lebanon.com/tourism/zahle.htm

Ebel es Saqi:
http://www.saqinet.com/

The Cedars:
http://www.lebanon.com/tourism/cedars.htm

Jeita Grottene:
http://www.lebanon.com/tourism/jeita.htm

Byblos:
http://www.lebanon.com/tourism/byblos.htm

Beirut:
http://www.lebanon.com/tourism/beirut.htm