Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens innlegg i Stortinget 5. desember i forbindelse med Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007.  Komiteens innstilling – og debatten så langt her i dag – viser tross alt at det er en bred og grunnleggende enighet om hovedlinjene i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Denne brede enigheten er av vesentlig betydning for at vi skal lykkes med moderniseringen av Forsvaret. I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen pekt ut nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Dette følger vi opp i budsjettet, som vil styrke vår evne til operativ tilstedeværelse, myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehåndtering i nord. Jeg er spesielt glad for at hele komiteen støtter disse prioriteringene.

I Soria Moria-erklæringen og i forslaget til budsjett legger Regjeringen videre opp til et aktivt internasjonalt engasjement og legger til rette for økt deltagelse i FN-ledede operasjoner.

Med dette budsjettet viderefører Regjeringen et fortsatt høyt budsjettnivå.

Vi satser på Hæren. Det er den forsvarsgrenen som styrkes mest, og får en realøkning på hele 8 pst.  Dette vil legge til rette for økt operativ aktivitet, spesielt i Nord-Norge, men også i Østerdal Garnison. Planen er å øke antall tilsatte i Hæren med over 300 i 2007. Budsjettet understøtter også Regjeringens ambisjon om gradvis å øke den norske deltagelsen i internasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. Hæren vil i 2007 kunne ha tilstrekkelig personell til å støtte to internasjonale operasjoner, hver på omkring en kompanistørrelse – én i Afghanistan på dagens størrelse og eventuelt én i Afrika – samtidig og over lengre tid. På sikt skal Hærens evne til å levere kapasiteter, også over tid – nasjonalt og internasjonalt – styrkes ytterligere.

Kystvakten får en budsjettøkning på 18 mill. kr som kommer i tillegg til de 15 mill. kr som vi økte budsjettet med for inneværende år. Også Sjøforsvarets, Luftforsvarets og Heimevernets budsjetter styrkes. Tildelingene legger til rette for økt aktivitet, med spesiell fokus på nordområdene.

Afghanistan-operasjonen vil fortsatt være Norges hovedsatsingsområde, og vår innsats i landet kanaliseres gjennom NATO. For øvrig ska vi delta med observatører og mindre bidrag i en rekke operasjoner i FN-, NATO- og EU-regi. Innmeldingen av en stor del av Telemark bataljon til NATO Responce Force (NRF) samt det at Norge overtar lederansvaret for den internasjonale flyplassen i Kabul, ble meget godt mottatt på NATOs toppmøte i Riga.

Innmeldingen av Telemark bataljon var med på å bidra til at NATO kunne erklære NRF operativ. At Norge på kort varsel kan gjøre dette, viser at vi er på rett vei med omstillingen i Forsvaret. Dette ville ikke vært mulig for bare få år siden.

Representanten Line Henriette Holten Hjemdal vektla i sitt innlegg viktigheten av koordinering av sivil og militær innsats spesielt i Afghanistan. Det er en vurdering som Regjeringen sterkt deler. Det ble også vektlagt innsatsen på etikkområdet, og da har jeg bare lyst til å vise til den handlingsplanen som ble lagt fram i september i år, som nettopp heter «Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse», og som gjelder for Forsvarets utdanningsinstitusjoner, men også for hele organisasjonen i Forsvaret.

Når forsvarskomiteens leder, Jan Petersen, sier at nivået på budsjettet er 375 mill. kr lavere enn det Høyre har stått for, er det først og fremst fordi kun påregnelige kostnader er lagt inn i budsjettet for internasjonale operasjoner. Dette er årsaken til det noe lavere nivået på kap. 1792, Norske styrker i utlandet, i 2007 enn i 2006. Regjeringen legger imidlertid opp til et aktivt internasjonalt engasjement, med en ambisjon om økt satsing på FN-ledede operasjoner. Regjeringen vil komme tilbake med detaljer rundt finansieringen av utgiftene til operasjonen i Libanon og eventuelt en operasjon i Darfur når disse er endelig klarlagt for 2007. Regjeringen er forberedt på å kunne vurdere også ytterligere deltakelse i eventuelle andre påkommende internasjonale operasjoner.

Allmenn verneplikt opprettholdes, og Forsvarets behov skal legges til grunn. Innkalling av vernepliktige mannskaper videreføres på minimum 2006-nivå. Det er i budsjettet for 2007 planlagt ca. 10 pst. økning i dimisjonsgodtgjørelsen.

Det er ikke vanskelig å være enig i det representanten Per Ove Width sa i sitt innlegg om at personellet er Forsvarets viktigste ressurs. I all debatt om materiell kommer ofte personell i bakgrunnen. Men det er også et mål at kvinneandelen i Forsvaret skal økes for å sikre en organisasjon som er preget av mangfold og likeverd. Med innkalling til frivillig sesjon, som innføres i 2007, vil kvinner få langt mer informasjon om hva Forsvaret har å tilby av tjeneste, utdanning og karrieremuligheter. Jeg har også tatt initiativ til å nedsette et utvalg som innen mars 2007 skal se på ytterligere tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret, og jeg noterer meg at det er stor interesse for det også i Stortinget.

Representanten Odd Einar Dørum vektla samfunnssikkerhet og det å bruke samfunnets ressurser på en god og samordnet måte, noe Regjeringen er svært opptatt av, og jeg deler fullt ut den oppfatningen.

Forsvaret har etter at Stoltenberg I-regjeringen igangsatte omstillingen av Forsvaret, så langt lyktes med å etablere bedret operativ evne og evne til oppgaveløsning. Vi har dermed fått et betydelig mer relevant forsvar enn da vi startet omstillingen.

Både for langtidsperioden 2002-2005 og så langt for inneværende periode, 2005-2008, er hoveddelen av de pålagte innsparinger gjennomført. Enkelte delmål for omstillingen ble imidlertid ikke nådd i forrige periode, og vi har noen forsinkelser også i inneværende periode. Dette gjelder spesielt innsparinger i Forsvarets øverste ledelse, utenlandsstillinger og effektivisering av Forsvarets logistikkorganisasjon, samt målsettingen knyttet til utvikling av årsverkskostnaden i forsvarssektoren. På disse områdene klarte ikke forrige regjering å nå målsettingene, og vi er fremdeles forsinket.

Nettopp derfor er disse utestående områdene helt sentrale for den videre omstillingen i inneværende langtidsperiode. Samtidig må jeg påpeke at situasjonen faktisk er slik at det tar tid å ta ut gevinster i forsvarssektoren, som i offentlig sektor for øvrig. Situasjonen angående gevinstuttak i dag er derfor i stor grad en effekt av tidligere års prioriteringer. Når det er sagt, skal vi selvsagt ha stort fokus på videre framdrift i gevinstuttaket. Det vi sier i budsjettproposisjonen om nødvendigheten av nye kutt i ledelses- og kommandostrukturen, er ett av flere eksempler på dette.

Som også komiteen påpeker, er omstillingen av Forsvaret fremdeles ikke i mål. Selv om situasjonen er langt lysere i dag enn den var da omstillingen startet i 2001, har vi fortsatt store utfordringer foran oss.

Regjeringen legger opp til at disse langsiktige strukturelle utfordringer vurderes i forbindelse med langtidsplanprosessen. Det er positivt at en samlet komite ser ut til å støtte denne tilnærmingen. Grunnlaget forberedes gjennom både Forsvarspolitisk utvalg og forsvarssjefens forsvarsstudie. Regjeringens anbefalinger, som legges fram for Stortinget våren 2008, vil bygge bl.a. på dette grunnlagsarbeidet. Inntil den tid styrer vi virksomheten og omstiller Forsvaret etter gjeldende langtidsplan. Vi vil bestrebe oss på å legge til rette for at Stortinget sikres tilstrekkelig behandlingstid for neste langtidsplan, slik forsvarskomiteens leder også la vekt på i sitt innlegg.

Dette er et godt forsvarsbudsjett, som vil sikre både operative leveranser og beredskap på høyt nivå og samtidig sikre videreføringen av omstillingen av Forsvaret.