Vi publiserer nå siste avsnitt fra boken "Farlig fred" av Per Ø. Jevne.  Du finner alle avsnittene under artikkelseksjonen på Veterannett.  Boken har gått ut av produksjon, men finnes trolig på noen bibliotek.  Takk til forfatteren som ga Norsk Veterannettverk tillatelse til å publisere innhold fra boken.

 

 

 

 

Seks måneder i syd-Libanon  (foto: Forsvarets Mediesenter)
 
Seks måneders tjeneste for FN i syd-Libanon er slutt for den første norske kontingenten. Nye soldater har overtatt for å fortsette arbeidet for fredens sak. Men hva har seks måneders tjeneste i dette landet gitt oss? Har det gitt oss tro på at FN som organisasjon er i stand til å drive det som kalles fredsbevarende tjeneste i et urolig område? Etter det vi har opplevd, kan nok mange ha grunn til å tvile på FN-styrkenes fredsbevarende misjon. Og kanskje er noen av de norske FN-soldatene som tjenestegjorde den første perioden, sterkt i tvil om dette i det hele tatt er en oppgave for FN.

 

Men man fikk inntrykk av at majoriteten av de norske soldatene virkelig hadde tro på at FN er i stand til å opprette og bevare fredelige forhold i syd-Libanon. Riktignok ble det skutt mot oss en rekke ganger, og vi besvarte også ilden. Dette var selvforsvar. Men selv om det offisielt var inntrådt våpenhvile i området, fortsatte de to partene falangistene og PLO å skyte på hverandre. De ligger fortsatt bare noen få kilometer fra hverandre, og under den første FN-perioden i syd-Libanon kunne vi ikke merke at disse to partene ønsket å løse tingene på fredelig vis. Den lovlige libanesiske hær som vi alle hadde ventet skulle tre i aksjon for å gjenopprette libanesisk suverenitet i området, hadde også meget vanskelige operasjonsforhold - takket være major Saad Haddad og hans falangister. Og i nord, i området omkring Beirut, står fortsatt syriske styrker fra Den arabiske freds-styrke. Syrerne synes å holde deler av Libanon i en jernklo, og hvor lenge dette grepet vil vare, er det ikke lett å svare på.

 

Men hva mener bataljonsledelsen om FN's oppgave i syd-Libanon? Bataljonssjefen, oberst Vigar Aabrek, uttalte på slutten av perioden at han mente FN-styrkenes tilstedeværelse har hatt en dempende virkning på situasjonen i syd-Libanon. Han mener også at vi har maktet å fylle FN's intensjoner med en fredsbevarende tjeneste. At vi kom opp i ubehagelige og såkalt krigerske situasjoner, var ikke til å unngå, mener oberst Aabrek. Mange års fiendtligheter stopper ikke momentant fordi om FN-styrker settes inn.
Det er altså et håp om at alle de impliserte parter i Libanon vil få løst sine saker. Men det vil utvilsomt ta tid. Og vil FN klare den jobben?

 

 

 

(UNIFIL - NORBATT 1978, FOTO FMS)  Fra forøvelsen i Norge

 

 

(UNIFIL - NORBATT 1978, FOTO FMS)  På vei til regionen

 

 

(UNIFIL - NORBATT 1978, FOTO FMS)  Ankommet regionen

 

 

(UNIFIL - NORBATT 1978, FOTO FMS)  Brief på flyplassen i Beirut

 

 

(UNIFIL - NORBATT 1978, FOTO FMS)  Opplasting for avmarsj fra Beirut til Sør-Libanon

 

 

(UNIFIL - NORBATT 1978, FOTO FMS) Ankommer AO

 

 

 

(UNIFIL - NORBATT 1978, FOTO FMS) Vel fremme - midlertidig inkvartert

 

 

(UNIFIL - NORBATT 1978, FOTO FMS) På jobb - her ved Kardelah broen