De tyske filmavisene i Norge under andre verdenskrig offentliggjøres for første gang Nazistisk propaganda på nett. Filmene er ikke siden 2. verdenskrig frigitt for den norske befolkning, men kan fra 26.april sees på Filmarkivet.no. 

 

 

 

 

For aller første gang kan man se norske filmrevyer som ble laget som NS-propaganda under andre verdenskrig. De 13 filmrevyene fra starten av okkupasjonen i Norge kan sees på Filmarkivet.no fra 26.april, og følges av kommentarer av filmhistoriker Tore Helseth. Tidligere er filmene blitt holdt tilbake av hensyn til NS-medlemmene som vises i filmen, men over 60 år etter innspillingen frigis de nå. Målet er å bidra til forståelse av norsk okkupasjonshistorie og propagandafilm generelt.

   - Det er sensasjonelt og kanskje også kontroversielt at disse filmene lanseres for offentligheten for aller første gang, mener filmhistoriker Tore Helseth, førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer, om Norsk Filminstitutts lansering av Den norske Filmrevyen under krigen.

   - Selv om filmene kan være kontroversielle, er de viktige historiske dokumenter. De gir et bilde av NS og av denne tiden. Sett på avstand er det umulig å tenke seg at disse filmrevyene kan påvirke svake sjeler i dag, sier Helseth.

 

Filmrevyene er på norsk og er laget av norske filmarbeidere under kontroll av NS-myndigheter. Hensikten var å spre propaganda for de nazistiske myndighetene i Norge. Men Quislings status som den ypperste landsforræderen gjorde ham tydeligvis til en uegnet figur i propagandasammenheng.
   - Noe av det mest interessante ved filmene er at det er svært lite antisemittistisk materiale i filmene, og at Quisling nesten ikke kommer til syne i revyene.
   - Dette er et bevisst grep og tyder på at man ikke ønsket å støte noen bort, mener Helseth.

 

 

 

HVERDAGSLIV
Filmrevyene, som nådde brorparten av det norske folk gjennom kinovisninger i hele landet, forsøker isteden å fokusere på hverdagslivet i Norge, og viser håndarbeidstradisjoner og arbeidsliv. Revyene er holdt i en positiv og frisk tone, lik den man finner igjen i de helnorske filmavisene etter krigen. På den måten viste man for befolkningen et normalisert bilde av okkupasjonstiden. I tillegg blir nasjonale, norske ikoner, som Grieg og Nordraak feiret. Også vikingetiden og norrøn mytologi trekkes fram av NS-revyen. Dette var forsøk på å bruke norske symboler og sette dem inn i en nasjonalsosialistisk sammenheng. Folkemøter for NS er også med i revyene, og bilder av et fullstappet Youngstorg som hyller nasjonalsosialismen vises også. Som propaganda rettet mot det norske folket fungerte det derimot dårlig:

   - Det var jo over 50.000 medlemmer av NS i løpet av okkupasjonen, men det finnes ikke noe belegg for å si at denne propagandaen fungerte utenfor NS sine rekker. NS-partiet ble betraktet som landsforrædere, og utfra en sånn sammenheng fungerte ikke propagandaen, sier Helseth.