Nato er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk, nå som tidligere. Og Nato står fortsatt sterkt fordi alliansen har maktet å tilpasse seg nye utfordringer. Det vil merkes under denne ukens utenriksministermøte i Oslo.

Nato er fortsatt ankerfeste for Norges sikkerhet i våre nærområder, særlig i nord. Men alliansen har også møtt nye utfordringer og tatt nye oppdrag. Nato har i dag over 50 000 tropper engasjert i fredsoppdrag på tre kontinenter. Det viser at alliansen er mer enn en kollektiv forsvarsorganisasjon, Nato er en hovedaktør i arbeidet for global sikkerhet.

I morgen møtes Natos utenriksministrene i Oslo. Det er første gang Norge er vertskap for et slikt møte siden 1992. Den gang samlet Thorvald Stoltenberg kolleger fra 16 land. Torsdag og fredag er jeg vertskap for 26 utenriksministere. Det sier noe om endringene de siste årene.

Fredsoperasjoner

Natos viktige fredsoperasjoner i Afghanistan og på Balkan vil stå øverst på dagsordenen for møtene i Oslo. Vi vil også drøfte hvordan alliansen best kan møte våre felles sikkerhetsutfordringer, og spørsmålet om holdninger til et mulig missilforsvar i Europa. Vi har mulighet til å gå i dybden med Russland under møtet i Nato-Russland-rådet, også det en viktig nyvinning siden den kalde krigen. Og med så mange viktige kontakter i Oslo blir det for min del tid til en rekke tosidige møter, blant annet med den amerikanske og russiske utenriksministeren.

I dag er Nato en viktig støttespiller for FN. Det har Norge arbeidet for. Gjennom støtte til FN i Kosovo og Afghanistan, EU i Bosnia-Hercegovina og Den afrikanske union i Darfur, bidrar alliansen til å bygge fred og demokrati i noen av verdens mest ustabile områder. Det har betydning også for vår sikkerhet.

Uten Natos engasjement på Balkan de siste ti årene, er det vanskelig å forestille seg den positiv utviklingen vi i dag ser i denne regionen. 

Grunnleggende stabilitet

Men oppgavene er ikke fullført, en svært krevende situasjon står foran oss. Forhandlingene i FNs Sikkerhetsråd om Kosovos status er i en kritisk fase. Faren for ny uro er til stede. Det tar tid å bygge tillit mellom albanerne, serbere og andre grupper. Et fortsatt Nato-nærvær er derfor nødvendig. 

For Norge og våre allierte er målet et Kosovo der folkegruppene kan leve side om side og bevare sin kultur og identitet. En arbeidsdeling der Nato sørger for den grunnleggende stabiliteten og EU bygger opp Kosovos politistyrke og justisvesen viser at de to organisasjonene står sammen om å bygge varig fred i dette urolige hjørnet av Europa. Også det er en ny utvikling som Norge har ønsket.

Norge har siden 1999 vært en viktig bidragsyter til stabiliseringen av Kosovo. Jeg legger stor vekt på at vi fortsatt skal yte solid støtte, ikke minst for å skape et stabilt samfunn for alle etniske grupper og reformere sikkerhetssektoren i området.

Natos største oppgave i dag er likevel Afghanistan. ISAF-operasjonen ledes av Nato og omfatter ytterligere 11 land. Denne evnen til samarbeid med andre land er også en viktig nyvinning for Nato. Operasjonen har FN-mandat og er invitert av den afghanske regjeringen. Dermed er Nato et instrument for FN og det internasjonale samfunn i stabiliseringen av Afghanistan. Vår oppgave er å skape sikkerhet og stabilitet slik at afghanske myndigheter, FN, frivillige organisasjoner og andre kan bygge landet opp igjen. Først når afghanerne kan ta ansvar for sin egen framtid har vi nådd vårt mål. 

Mer effektiv bistand

Sammen med afghanske myndigheter må ISAF bidra til å hindre de som ønsker å destabilisere landet lykkes med dette. Men det internasjonale samfunnets mål kan ikke nås utelukkende med militære midler, det har vært et norsk budskap gjennom hele fjoråret. Gradvis vinner dette gjennomslag. 

Vi lykkes bare hvis den jevne afghaner ser seg tjent med å støtte afghanske myndigheter, de sentrale og de lokale. Derfor må vi styrke den sivile bistanden, og ikke minst: bistanden må bli mer effektiv. FN, EU og Verdensbanken er nå i ferd med å engasjere seg sterkere slik Norge har ønsket. 

Norges budskap har vært at koordineringen i Afghanistan må bedres. Under Nato-møtet i Oslo vil jeg ta dette initiativet videre. Norges hovedbudskap vil være at vi må vie større ressurser og oppmerksomhet til å bygge opp afghanernes egne institusjoner. Den afghanske regjeringen har i dag det fulle ansvar overfor sine innbyggere, men mangler de nødvendige institusjonene og ressursene til å påta seg dette ansvaret. 

Norge både kan og vil ta sin del av den felles utfordringen i Afghanistan, gjennom økt bistand og vårt betydelige militære nærvær. 

Ingen enkle løsninger

Mye er krevende i Afghanistan. Vi får nyheter om opprørsgrupper som slår til mot både sivile og militære mål. Det må vi stå i mot, her gir norske kvinner og menn i uniform et betydelig bidrag, og det viser hvor viktig det er å lykkes på sikkerhetsområdet. Men la oss ikke tape de positive utviklingstrekkene av syne. 

Da det internasjonale samfunn gikk inn, lå Afghanistan i ruiner etter tiår med krig. I løpet av de siste fem år har det blitt gjennomført president- og parlamentsvalg, den økonomiske veksten har vært høy, et stort antall skoler og klinikker er bygget, afghanske barn, og ikke minst jenter, har begynt på skolen igjen og det har vært en kraftig økning i antall afghanere som har tilgang til helsetjenester. Dette viser at vår innsats nytter.

Det finnes ingen enkle løsninger i Afghanistan. Hardt, velkoordinert og langsiktig arbeid er påkrevd. Et Afghanistan hvor fred, stabilitet og økonomisk utvikling råder vil være Natos viktigste bidrag til internasjonal fred og sikkerhet, og ikke minst en bedre fremtid for afghanerne selv.

Forhindre overgrep

Enten det er i Bosnia-Hercegovina, Kosovo eller Afghanistan: Natos mål er ikke å bli værende på ubestemt tid, men å bidra til å utvikle den lokale evne til å ivareta sikkerhet og stabilitet. 

Det dreier seg om å sette demokratiske regjeringer i stand til å bygge opp effektive institusjoner, forhindre overgrep fra krigsherrer og opprørsgrupper, bekjempe organisert kriminalitet og legge til rette for økonomisk og sosial utvikling. Målet er å gjøre myndighetene i stand til å stå på egne ben. 

Det krever at vi kan samarbeide med andre: Nato, FN, EU, Verdensbanken og andre må trekke i samme retning og bidra til balanse mellom politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler. Bare gjennom en slik helhetlig tilnærming kan Natos engasjement bære frukter. Jeg mener dette er blir det viktigste temaet på morgendagens Nato-møte i Oslo.

*******

Forhandlingene i FNs sikkerhetsråd om Kosovos status er i en kritisk fase. Faren for ny uro er tilstede. Et fortsatt Nato-nærvær er derfor nødvendig.

Uten Natos engasjement på Balkan de siste ti årene, er det vanskelig å forestille seg den positive utviklingen vi ser i dag.

Se informasjonsside om NATOs utenriksministermøte