Dette er den første av flere artikler som kommer om besøket i Sør-Libanon, og UNIFIL AO.  Et gjensyn med gamle minner og gamle tomter, for noen var det hele 25 år siden sist, det ble mange sterke opplevelser.  Det var en annen tid, men det var en positiv tid i forhold til hva man opplevde selv når man var i tjeneste, det var et fredelig Sør-Libanon vi besøkte.

Av Veterannett 

I denne artikkelen kjører vi ruten 4-18 OP ved Khardela Bridge, Ebel es Saqi, 4-3, 4-25, Kaoukaba, Hasbaya, og ender opp i Chebaa.

Artikkelen inneholder en del bilder, bildene blir lastet i full størrelse, og trenger derfor ikke å lastes på nytt når du klikker på dem for å få opp et større bilde.

Vi satte opp to busser denne dagen, en som gikk til Ebel es Saqi, og en som gikk til Naqoura.  Deltagerne kunne velge hvilken buss de ønsket å være med.  De fleste hadde tjenestegjort i NORBATT, mens en del av gruppen hadde sin tjeneste i Naqoura og Tibnine.  Denne artikkelen tar for seg deler av turen tilbake til gamle NORBATT AO.

Det ble først en stopp på 4-18 OP ved khardela broen, denne observasjonsposten lå utenfor resten av UNIFIL-området og ble bemannet av Kompani A NORBATT.  Med i gruppen var det flere som hadde et forhold til denne posisjonen, også en som var med når nordmennene for aller første gang kom til området.

Frode T. Sivertsen er tilbake på 4-18 etter 15 år, nå var det bare skallet igjen av posisjonen. (Større bilde)

Posisjon 4-18 OP (Større bilde)

Olav Bjørnerås tilbake på Khardela Bridge etter 25 år, han var blant de første nordmennene som kom til området i 1978, med seg har han et avisutklipp fra en norsk avis i 1978. (Større bilde)

Vi hadde bestilt 8 taxier som ventet på oss når vi ankom Ebel es Saqi slik at gruppen som ble med dit kunne gå sammen i forskjellige taxier og kjøre rundt som de selv ønsket.  Dette ble gjort siden alle da kunne få oppfylt sine ønsker om hvilke området de ønsket å besøke.

Halve kortesjen kjørte i kolonne fra Saqi og ruten var Kaoukaba, Hasbaya og videre til Chebaa.  Deretter skulle vi kjøre "nyveien" fra Chebaa over 4-14 platået, til Kafr Chouba og videre til de forskjellige landsbyene i KP B teig.  Deretter videre over Hasbani, 4-25 og tilbake til Saqi.  I Ebel es Saqi så er det kun Verkstedet som fremdeles er en UNIFIL posisjon, resten er flyttet opp på Falkehøyden.  Det finnes ingen 4-2 posisjoner, ingen OP'er, ingen CP'er.

Veien fra Ebel es Saqi mot Kaoukaba, her nærmer vi oss tidl. KP A HQ, 4-3 til høyre. (Større bilde)

Alle CP'er (kontrollposter) er borte, INDBATT har kun noen få OP'er, og alle ligger i grensetraktene mot Israel/Syria.  I det området som NORBATT hadde kontroll over er det nå Hezbollah som har kontroll, UNIFIL er forvandlet til en observatørstyrke.  Men det er vel egentlig et skritt i riktig retning.  Vi så faktisk ikke noen UNIFIL soldater på veiene i det hele tatt på vår rundtur.

Utsikt mot Kaoukaba, 4-3 HQ rett frem (Større bilde)

Posisjon 4-3 som var hovedkvarteret til KP A. Ned til høyre i bildet kan du skimte Hasbani Bridge, og Hasbani River  (Større bilde)

I midten av bildet ser vi skogen ved markedsplassen, det foregår fremdeles marked her, men nå i mye større omfang enn tidligere.  4-3 HQ blir rett til høyre for bildet (Større bilde)

4-3 HQ lå der fremdeles og var operativt, det var ikke gjort noen store endringer på posisjonen.  Det var ingen spor etter Tropp 1's 4-25 lagsleir eller CP, bensinstasjonen var mer eller mindre uforandret.  Det var rart å tenke tilbake på en episode i kontingent XX hvor 4-25 lagsleir ble angrepet og tatt av DFF, på asfalten foran bensinstasjonen lå titalls nordmenn på magen med hendene på hodet - alle fanger i clashet som oppstod etter at en norsk soldat såret en DFF soldat.

Krysset hvor tidligere 4-25 lagsleir lå (Større bilde)

Vi passerte Kaoukaba, samme der - ingen tegn til UNIFIL, 4-26 CP er borte.  Vi planla å stoppe i Kaoukaba hvis vi fikk tid, dessverre fikk vi ikke tid til det og vi har derfor ingen bilder fra selve landsbyen foreløpig, men det kommer i senere artikler.

Kaoukaba, og tidligere Blueline CP 4-26.  Tropp 1 KP A hadde sitt hovedkvarter i landsbyen (Større bilde)

Det var ikke bare UNIFIL CP'er som var borte, det fantes heller ingen libanesiske CP'er i området, i hvert fall ingen som var bemannet.  Man kan bevege seg helt fritt i området, men det finnes noen "grense CP'er" når man skal inn i Sør-Libanon, og her må man sørge for å ha de riktige klareringene før man ankommer.

Ferden gikk videre mot Hasbaya, og gjennom de forskjellige landsbyene opp mot Chebaa, veien var nyasfaltert, og bortsett fra inne i selve landsbyene var veistandarden relativ bra.  Det ble knipset en masse bilder når vi kom opp i høyden, det var en merkelig følelse å ta de samme bildene som man tok for 15 år siden, og som man av og til blar frem fra støvete fotoalbum.

Tidligere 4-7A CP  (Større bilde)

Det var litt spesielt å se 4-7A CP med kamuflasjemaling, CP'en bemannes ikke lenger, men 4-7A OP var fortsatt bemannet, og vi kunne se økt kikkertbruk når kortesjen stoppet og alle hoppet ut for å knipse bilder i alle retninger.  En av deltagerne, Geir Paulsen, hadde ikke vært i Chebaa siden 1978, det må nok ha vært en ekstra spesiell opplevelse for ham.  Det var morsomt å høre ham resonere seg tilbake til 1978 om hva som var hvor, han kjente seg fort igjen.

4-7A OP 25 år siden sist, Geir Paulsen tilbake på gamle tomter, i 1978  tjenestegjorde han på denne posisjonen (Større bilde)

Etter å ha betrakten den flotte utsikten fra 4-7A CP beveget vi oss videre inn mot selve Chebaa.  Vi la fort merke til at det var mange nye hus, og at mange nye hus var under konstruksjon.  Mange lokale som har flyttet utenlands bygger seg hus fikk vi vite.  Jeg la merke til et stort bygg og trodde at det var et hotell, det viste seg at det var borgermesteren sitt hus, eller palass. Palasset stod i sterk kontrast til det vi ble fortalt senere under vårt besøk i Chebaa.

Med oss som Guide hadde vi Ramiz (forfatteren av mange artikler som du finner på disse websidene), bedre Guide kunne vi nok ikke få, for Ramiz bor i Chebaa, kjenner alle i landsbyen, og har langvarig kontakt med UNIFIL, både NORBATT og INDBATT.

Ankomst Chebaa, 4-7 HQ midt i bildet (Større bilde)

Velkjent utsikt, bildet er tatt fra taket til 4-7 HQ som tidligere var bemannet av KP B (Større bilde)

Vi ble invitert inn på selve 4-7 HQ, og det var ikke mye som var forandret, kanskje bortsett fra en del mindre utstyr?  Det hang til og med igjen skilt som var hengt opp av NORBATT.  Det var nok spesielt for de som hadde tjenestegjort på posisjonen, nå var det Indiske Sikher med turban som rådde grunnen.  Vi la også merke til at ingen gikk med magasin i våpenet, eller at magasinet var "innen rekkevidde" - det var andre tider i Libanon, og godt er det!

Inngangspartiet til 4-7 HQ, Chebaa (Større bilde)

Fra taket til 4-7 HQ, noen  som kjenner seg igjen? (Større bilde)

Koner, samboere, og kjærester var også med på turen, her sammen med en indisk Sikh (Større bilde)

Inne på 4-7 HQ (Større bilde)

Her har det vært nordmenn! (Større bilde)

Ramiz Dalli, han var med som venn, kameramann, og Guide.  (Større bilde)

Ramiz som mange nordmenn kjenner fra sin tjeneste i Libanon, og som sikkert mange kjenner igjen fra hans mange artikler her på Veterannett, er en flott fyr som hele gruppen ble glad i.  Det oppstod ekte vennskap, og besøket vårt i Libanon ble også en sterk opplevelse for ham.  Ramiz kommer til å være med i fortsettelsen når Veterannett arrangerer turer til Libanon, og han kommer også en tur til Norge for å treffe tidligere deltagere igjen.  Han filmet og produserer minnevideo fra turen.

Ramiz inviterte alle opp for å hilse på familien, og for noen kalde forfriskninger. (Større bilde)

Vi spaserte gjennom hele landsbyen, og ned for å besøke borgermesterens kontor (Større bilde)

Etter å ha besøkt 4-7 HQ inviterte Ramiz oss opp i huset sitt hvor familien hans bor, det var hyggelig å hilse på Ramiz familie og hans venner.