Påsken 2005 var det duket for en ny tur tilbake til Libanon for Veteraner som har tjenestegjort i UNIFIL.  9 dager hvor 4 av dem ble tilbragt i UNIFIL-sonen i Sør-Libanon hvor man kunne besøke de plassene man hadde tjenestegjort og hilse på de lokale som alltid ønsker norske UNIFIL-Veteraner velkommen. 

Tekst og bilder Asgeir Dahlen

Vi var ti personer som skulle på tur til Libanon denne påsken. Dette var en reise som blant annet var kommet i stand etter forespørsel fra veteraner som hadde vært nede i kontingent V og ville ned til NORBATT AO for å markere sitt 25 års jubileum. 

Se alle bildene fra turen her!

Vi fikk et langt opphold i Praha og derfor var det satt opp en sightseeing som alle ble med på.  En lang guidet tur på verdens største festningskompleks, gamlebyen og over bybroen til det gamle klokketårnet med sitt utsøkte hele time opptreden. Vi fikk mange timer for oss selv i byen etter denne guidede omvisningen. Vi fikk oss et bedre måltid på en hyggelig restaurant. Klokken 1900 på kvelden ble vi som avtalt hentet av sjåføren og kjørt ut til flyplassen igjen.

Vi landet på Beirut Internasjonale flyplass midt på natten. De fleste av oss sov nesten helt til landing, og jeg forstod at det ikke var delt ut passopplysningskort til ikke-libanesiske statsborgere. Kort fikk vi tak i og fylte ut, men å kjøpe visumsmerker var det slutt på. ”Turister kommer gratis inn i Libanon nå”, var svaret vi fikk.

Vi ble møtt av sjøfør med minibuss som fikk oss til Hotell Napoleon sentralt i Beirut. Her var det litt forfriskninger og snacks før vi avleverte passene våre. Når klokken var blitt 0440 lokal tid var vi i seng.

Neste formiddag møtte det libanesiske reisebyråets representant oss i et fellesmøte. Hun hadde med seg vår guide  som vi skulle få oppleve var et oppkomme av opplysninger om de stedene vi skulle innom i regi av reisebyrået.

Klokken 1130 sjekket vi ut av hotellet og dro sørover. I Khalde stoppet vi ved COOP kjøpesenter og benyttet anledningen til å ta ut penger i minibanken. Vel fremme i Saida stoppet vi ved den gamle korsfarerborgen ute i havna.

Vi gikk tur inn i den gamle Souk’en, besøkte en rikmannsbolig som var i ferd med en sakte restaurering, pengene styrer her også når det kommer til oppussing !!! Deretter var vi innom det gamle såpekokeriet som var pusset opp og omgjort til et skikkelig museum. Etter en bedre libanesisk lunsj dro vi oppover mot Ebel es Saqi.

Vår ”gamle venn”, sikkerhetsoffiseren i CP’en øst for Nabatiye var på plass. Denne gangen var det ordnet med klarering av reisebyrået og vi hadde fått tildelt kontrollnummeret som skulle bringe oss gjennom. Etter at det var bladd litt frem og tilbake i protokollene var det å kjøre videre.

Vi ankom Dana Hotell og sjekket inn. Tok et fellesmøte med  våre lokale venner i Ebel es Saqi for å avklare ønsker og kjørerute for neste dag. Neste morgen var 3 biler klare med sjåfører hvorav to snakket norsk og en som snakket meget godt engelsk. Alle veteranene hadde valgt å dra til østlige deler av NORBATT AO denne dagen.

Det ble en lang dag for veteranene, men jeg tror de fikk besøkt alle de stedene de ønsket seg og noen i tillegg som de aldri hadde vært i tidligere. Blant annet festningen i Hashbaya.

Neste dag var i regi av reisebyrået, så sjåfør og Guiden stilte på plass for å ta oss til El Khiam, Chateau Beaufort og til Tyr med alle sine romerske severdigheter. Hizbollah har lagt opp presentasjonen av det tidligere GSS fengselet i El Khiam og guidet oss rundt mens Guiden oversatte til engelsk.

Festningen var som den var etter 1982, men det var arbeider i gang for å fjerne sporene etter de israelske styrkene som hadde vært forlagt der oppe.

Nede i Tyr startet vi ved Hippodromen og tok hele runden. Deretter var det sen lunch på Tyr Resthouse. Etter måltidet kjørte vi innom flere romerske ruiner før vi endte nede på havna og så på gamle båter og et yrende folkeliv. Nå var det blitt så sent at vi valgte å returnere uten å ha vært i Naqoura som flere kunne ønsket seg.

Neste dag var det kun tre stykker som ville på langtur og de ville til Baalbek.  En av våre venner i Saqi kjørte for å få fortgang i de forskjellige CP’er i Bekaadalen. I ettertid viste det seg å ha vært et helt riktig valg. De andre valgte å vandre rundt i Saqi, mens det ble ordnet med to biler og sjåfører på ”standby”. Det ble behov for dem også ut på ettermiddagen.

På kvelden hadde vi en koselig middag sammen med de tre sjåførene våre.

Avreise fra Dana Hotell i Ebel es Saqi.

Vi hadde blitt enig med reisebyrået at vi ville kjøre følgende rute tilbake til Beirut. Først opp til Jezzine, deretter til Beiteddine, så til Deir el Qamar hvor vi skulle ta lunch. Etter å ha sett på severdigheter ved alle nevnte steder tok vi oss mat. Deretter videre på fortsatt svingete fjellveier på vår ferd mot kysten og til hotell Napoleon i Beirut.

Der møtte vi eieren av reisebyrået samt vår kontaktperson i  reisebyrået. Det ble betalt de 90 USD som byrået skulle ha for den ekstraturen i Shouf mountains som vi selv valte å ta i stedet for bare å kjøre korteste vei til Beirut. Vi ble enige om det resterende programmet.

Alle ville ut på kvelden så vi gikk til Down town for å se på oppbyggingen av den nordlige delen av ”Green Line” etter borgerkrigen og endte innom Uavhengighetsplassen som den nå kalles. Vi skrev oss inn i kondolanseprotokollen etter Rafiq Al-Hariri i respekt for familien og det libanesiske folk og besøkte hans gravsted.

Deretter libanesisk middag og så til hotellet.

Dagen i dag skulle være guidet tur og den turen gikk først til Jeita grottene som alle ble imponert over. Deretter kjørte vi til Byblos og det var en interessant, gammel by hvor vi fikk både sett oss litt rundt og en god orientering av Guiden om de siste 8000 år. Vi spiste en libanesisk fiskelunch og alle ble mette selv om fisken kanskje ikke var noen stor sak å dra frem for alle nordlendingene som var med.

Etter dette dro vi tilbake til Beirut og vi dro innom Borj Hammoud for å la de som ønsket det kjøpe gull. Deretter besøkte vi stedet hvor Hariri og mange andre ble drept av en bombe. Hele området er fortsatt helt avsperret.

Neste dag var siste dag i Libanon og Beirut. Veteranene dro dit de ville, men mye var stengt som en protest mot disse bombene som hadde blitt satt av mens vi var i landet. Mange av libaneserne var selvsagt også redde, veldig redde. Den alminnelige kvinne og mann var lei av våpen, bomber og plutselig død. De ville ha fred og fordragelighet og leve sitt eget, libanesiske liv.

Kveldstimene gikk sakte, men til slutt var det på tide å sjekke ut av hotellet. Kvart over 12 på natta og fortsatt ikke dukket opp noen minibuss. Jeg måtte begynne å ringe rundt til forskjellige telefonnummer som jeg hadde fått tak i, og etter flere forsøk fikk jeg tak i Guiden, hun hadde nok sovnet for det var tydelig at jeg vekket henne. Satte henne raskt inn i situasjonen og hun skaffet tre drosjer som forholdsvis hurtig kom til stede og vi var ute på flyplassen.

Til slutt var vi kommet oss til Gardermoen og våre veier skiltes for denne gang.   

Meld din interesse for å bli med på neste tur nedover!
Se alle bildene fra turen her!