I Nato-Land mer rammet av krigens selvfølgelige konsekvenser, er det stadig flere som spør:  Er prisen for høy? Vel gjør krigen et innhugg i statskassen - men kostnaden som betales av veteranen som får problemer i etterkant eller familien til den falne, er den tyngste kostnaden. Og spesielt i et land som rår over en formue som oss. For det er et paradoks at å kjempe for nasjonens interesser i etterkant kan gjøre det vanskelig å være dets borger.  "Det er ikke helsefremmende å være i krigsområder" er en treffende observasjon fra en av Forsvarets egne psykiatere.

Tungt å komme hjem
Veteranene fra annen verdenskrig kom hjem til et samfunn som hadde adskillelig større evne til empati, alle hadde et eierskap til krigens årsaker og effekter.  Nå har våre folkevalgte bestemt at norske soldater skal ivareta våre - og bdira til verdenssamfunnets samfunnsinteresser i andre verdensdeler.

Vi har allerede fått soldater hjem svøpt i flagg, hver dag gir risiko for nye. Folkevalgte vil derfor møte økende krav om å begrunne hvorfor vi skal delta. Før ble det snakket om "begrensede militære operasjoner" og annet babyspråk, men nå er det krig de snakker om. Det er et viktig skritt - vi må ha troen på at de folkevalgte deler vår virkelighet.

Folkevalgte har ansvar
De må ta utgangspunkt i at kostnadene kan bli høye og samtidig fortelle oss hvorfor vi skal ta den menneskelige og økonomiske risikoen. Men kostnader kan reduseres:

En 25-åring som rammes av psykiske belastningsskader, eller en 7-åring som mistet sin mor, vil uansett bære en tung bør. I det siste har det blitt større fokus på at samfunnet som sender medborgere ut i krigsområder, må lempe på byrdene der vi kan. Den politiske viljen er stor, men tidvis oppstår noen merkeligheter.

Veteranmelding
I mai ble en veteranmelding med tilhørende lovendring debattert i Stortinget. Vedtaket vil etter hvert bli kritisert: Hvorfor skal en soldat skadet i norske utenlandsoperasjoner få dårligere erstatning enn en trafikkskadet med samme skade? Og hvorfor skal en soldat som skades få vesentlig dårligere erstatning enn legen som fikk akkurat samme skade i samme hendelse? Hvorfor skal de flere tusen veteranene (Forsvarsdepartementets egne anslag) som allerede er skadet og som gjennom mange år har lidd under den manglende ivaretagelsen bli akterutseilt - de får en egen og vesentlig dårligere ordning? Spørsmålene viser at vi enda har en lang vei å gå før vi kan se våre unge soldater i øynene og si at "vi står bak dere".

Til slutt, uten en god ivaretagelse av veteranene vil Natos vilje og evne til å gjennomføre slike operasjoner gradvis svekkes.