Den 19.11, lot Regjeringen Stoltenberg fvm. Faremo komme dalende ned som den reddende engel på førjulshimmelen med 100 milloner til krigsskadde veteraners krybbe. Denne generøsiteten fra regjeringen kom som en stor og gledelig overraskelse på president Odd Helge Olsen i NVIO , Norges største veteranforening, som synes "Dette er fantastisk og en anerkjennelse fra regjeringen." I hans lykkerus på veteraners vegne synes han at "det viktigste er kanskje at veteranene endelig får en følelse av å bli trodd etter så mange år." NTB sier videre: Odd Helge Olsen roser regjeringen: "Det er faktisk slik at det først ble fart i dette arbeidet etter at den rød-grønne regjeringen tok over. Den har gjort en formidabel jobb, men det er ennå mye som gjenstår, men det er jeg overbevist om at også kommer" sier han.

Til NVIO ved President Odd Helge Olsen: Denne ekstrabevilgningen fra regjeringen er ikke annet enn deres simple plikt som følge av Odelstingsbeslutning 102. Jf. Innst. O. nr. 113 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) som er et lovfestet statlig erstatningsansvar til krigsskadde veteraner.

Det kan virke som om Olsen er den eneste som ikke har fått med seg at denne loven er en uhørt diskriminering av skadde veteraner. Det kan også virke som at Olsen ikke har fått med seg at alle organisasjoner som har tilknytning til forsvaret/veteraner har stilt seg solidariske med veteraners krav om lik erstatning for lik skade, - også NVIO som han er president for. Den maktarroganse regjeringen fremviser her er meget betenkelig, regjeringen går mot alle organisasjoner, - også forsvaret selv ved Befalets Fellesorganisasjon som sterkt har tilkjennegitt sin lojalitet til veteraner. Regjeringen fastholder sin tilfeldige selektering av menneskeverdet til eget forsvars tidligere soldater og opprettholder sin beslutning om at en skadd veteran før 1978 ikke har rett til erstatning for sitt ødelagte liv. De fastholder også at samme skade før 1978 skal gjelde som erstatningsgrunnlag etter 1978, men da frem til 31.12.09 hvor samme skade da skal verdsettes til halvparten at samme skade etter 01.01.10. Dette applauderes av president Odd Helge Olsen i NVIO, talsmann for landets største veteranorganisasjon. 

NVIO som veteranorganisasjon, ved president Olsen tok offentlig avstand fra Veteranallinsens første markering 5. juli hvor veteraner skulle levere inn sine medaljer foran Stortinget i protest mot regjeringens forskjellsbehandling av skadde veteraner. Ved markering nr 2, den 5. november var NVIO representert ved generalsekretær Falck. Kravet var det samme: Lik erstatning for lik skade, uten hensyn til når skaden hadde oppstått. De som møtte opp foran Stortinget var der for å støtte kravet fra veteranenene, ikke for å delta på en event. Når så regjeringen ikke imøtekommer krigsskaddes krav men opprettholder sin klassifisering av veteraner,  og det heller ikke er første gang at presidenten i NVIO foretar blind lovprisning av regjeringen for hva den ikke har gjort så reises følgende spørsmål:

Hvor ligger Odd Helge Olsens lojalitet? Hos de skadde veteraner, medlemmer i NVIO med krigsskader fra før 1978 som ikke får fem øre i erstatning, medlemmer i NVIO som i følge regjeringen bare er sekundasoldater hvor erstatningen halveres i forhold til verdien av årets krigsskadde, eller hos regjeringen som spiller svarteper med krigsskaddes liv? Er det på sin plass fra en veteranorganisasjon som er politisk uavhengig å skamrose en regjering som viser en slik kynisme ovenfor krigsskadde? Er denne offentlige lovprisningen av en regjering som viser en slik smålighet, som ikke tar ansvar for alle soldater den sendte ut i Norges navn og vendte hjem som krigsskadde et ønsket image for NVIO' medlemmer?

Det er med stor sorg vi pårørende har vært vitne til scenariet president Olsen i NVIO og fvm. Faremo som i skjønn forening har omfavnet sviket av våre krigsskadde, og oss, deres pårørende. Det er vår anmodning til medlemmene i NVIO om å ta stilling til om dette er deres holdning som speiles av deres president som hyller en regjering hvis syn på krigsskadde liv har forskjellig vekt på statens vektskål: intet, litt, dobbelt opp. Pårørendegruppa er synonymt med alle pårørende, vi vet hva krigsskader vil si enten de har oppstått før 1978 eller før 31.12.09, og vi vet hvordan det er etter 2010. 

I følge NTB så er det et annet utsagn fra Olsen som også er tankevekkende: "De aller fleste som tjenestegjorde i utlandet, kom friske og fine tilbake med gode minner, godt kameratskap og friske og raske. Men det er noen få som sliter etter hjemkomst, og disse blir nå fanget opp, sier Olsen." Her tar du feil Olsen, fullstendig feil! Det er "noen få" som ikke fanges opp og det er  de skadde fra før 1978, det er du forhåpentligvis klar over. Eller, hører de til en gruppe som ikke blir trodd,? Pårørendegruppa vil ikke bagatellisere anslagsvis 10 000 skadde eller fler til "noen få" Det er 10 000 familier det dreier seg om med far, mor, søsken, ektefelle, foreldre, besteforeldre. Det er snakk om en anseelig mengde av Norges befolkning som lider seg gjennom livet på forskjellige måter. 

Med Pårørendegruppas dype erfaring og kunnskap om krigsskader og familiær påkjenning til de utstøtte veteraner fra før 1978 og sekundaveteranene frem til 31.12.09 har regjering sørget for at vår respekt for denne er på samme nivå som regjeringens respekt og anerkjennelse til oss og våre veteraner: Ingen til noen, litt til noen, men dobbelt opp til opposisjonen som virkelig har villet ta ansvar for sine forgjengeres svikt av våre krigsskadde. Regjeringens arroganse ovenfor sitt Storting og dets representanter i opposisjon som jobber for en etisk retningslinje blir ikke registrert annet sted enn i Stortingets dokumentberg. Hva gjør man med en regjering som har en slik holdning til sine soldater som ofret Alt for Norge? En boikotter dem. En ligger ikke på kne i regjeringskvartalet og logrer med halen som takk for sviket. Når en forsvarsminister svikter sine skadde soldater og overkjører representanter fra sitt eget forsvar som kjemper for sine soldaters like rettigheter til et verdig liv så anses regjeringens Judaspenger for akkurat det de er: Forrådelsens klingnede mynt.

Winston Churchill var en klok mann, det kunne være verdt å henge opp et av hans sitater i vandrehallen på Stortinget: "Det ville vært en gjennomgripende politisk reform hvis sunn fornuft kunne spre seg like raskt som dumheten"