Kjære alle sammen!

Det er veldig godt for både forsvarssjefen og meg igjen å kunne være sammen med dere i Afghanistan. Det er i møte med dere soldater vi ser kvaliteten på det Forsvaret vi har i dag.

Takket være dere har Norge kunnet stå i over ti år i Afghanistan både med gode og relevante bidrag. Og takket være dere, høster vi bred anerkjennelse av andre allierte og afghanske myndigheter for måten vi løser oppdraget på. Dere legger grunnlaget for den tverrpolitiske støtten vi har hjemme om innsatsen i Afghanistan.

Men en reise til Afghanistan er også noe som uvegerlig bringer fram tanker om dem som ikke kom hjem. Ti av Forsvarets kvinner og menn har måttet bøte med livet i det de var på oppdrag for Norge og for det internasjonale samfunnet her i Afghanistan. Det er dem vi minnes i dag.

Det er gått mer enn åtte år siden vi mistet Tommy Rødningsby som var den første norske falne norske soldaten i Afghanistan.

Vår tid i Afghanistan har kostet oss dyrebare unge norske liv. De hadde fremtiden foran seg, og familie og venner ventende hjemme. De fikk ikke velge sin fremtid. Familie og venner ble ikke gjenforent med sin kjære. Vi bærer alle på en stor sorg over tapet av disse unge menneskene.

Livet som soldat i Afghanistan tar liv, og det skaper liv. Dere har selv sett det. Barn med muntert lekende øyne og store lyse smil. I disse ansiktene ser vi Afghanistans fremtid og håp. Det er da dere ser at dere utgjør en forskjell.

Synet av landskapet her mot nord er alltid det samme. Likevel er vi inne i en tid preget av endring. Vi står foran en tid som vil bli viktig for Afghanistan og for det internasjonale samfunn.

Det Afghanistan vi forlater vil ikke være preget av fred og harmoni. Landet bærer med seg en historie der konflikt og indre spenning kaster lange skygger. Dette tok til lenge før norske soldater ankom landet.

Den dagen vi endelig bryter leir og vender hjem, må vi derfor akseptere at Afghanistans fremtid fortsatt vil være turbulent og vanskelig. Vi må akseptere at det afghanske folk fortsatt vil bli satt på alvorlige prøver.

I oppbruddets time skal vi også reflektere over alle de positive fremskrittene. Det Afghanistan vi ser i dag er et ganske annet enn det som i sin tid ble et oppmarsjområde for internasjonale terrorister. Dette må vi holde fast ved. Derfor skal vi, Norge også, etter 2014 fortsette å bistå afghanerne med å bygge barrierer mot at noe tilsvarende kan skje igjen.

I en stund som dette - nårvi er samlet her - er det likevel en tanke som tar størst plass. Hjemme i Norge sitter familie og venner som ikke fikk sin kjære hjem igjen i live. Vi sender våre varmeste hilsener til etterlatte og pårørende i denne stund.

[Forsvarssjef Harald Sunde leser navnene på de 10 omkomne]

Tommy Rødningsby
Tor Arne Lau-Henriksen
Kristoffer Sørli Jørgensen
Trond Petter Kolset
Claes Joachim Olsson
Trond André Bolle
Andreas Eldjarn
Christian Lian
Simen Tokle
Siri Skare

[Forsvarsministeren avslutter]

Det er med ære og respekt vi sammen minnes våre falne soldater ved å legge ned en krans ved dette minnesmerket. Rosene skal ikke visne, lysene skal fortsatt brenne. Bevar de varme hjerter og de gode minnene.

Vi minnes dem alle i dyp takknemmelighet.